Studenter og psykisk helse: Psykiske problemer – vårt siste tabu?

Skrevet av Monika Knudsen Gullslett (høgskolelektor, Institutt for sykepleievitenskap, Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold).

Psykisk helse er noe alle har og livet går som kjent litt opp og ned uavhengig av for eksempel alder, kjønn, sivilstatus, inntekt og bosted. I noen faser av livet kan vi være mer utsatt enn i andre (1). Forskning viser at det å være student kan være en sårbar periode for mange og at det er en økning i studenter som sliter med sin psykiske helse (2, 3). Årsakene til dette kan være sammensatte. Kanskje har du flyttet fra familie og venner, du har mye nytt å forholde deg til ved å bo og etablere nytt nettverk, og det er ikke alltid lett å vite hvordan ting skal gjøres. Videre krever den nye utdanningssituasjonen din at du setter deg inn i nye fagområder og kanskje nye måter å tenke og lære på som kan være utfordrende. Og når eksamen nærmer seg øker ofte følelsen av stress (4). Alt dette påvirker oss i hverdagen og noen ganger kan det bli mye å mestre på en gang og følelsen av å ikke få til det du skal kan bli stor.

Psykiske lidelser er fremdeles ofte et tabuområde som kan være preget av fordommer og stigmatisering. Dette kan være et hinder for deg når det gjelder å søke hjelp, og også stå i veien for at du får den støtten og eventuelle behandlingen som er nødvendig (5). Det kan være vanskelig å snakke om at livet kjennes tungt – men det er viktig å være åpen slik at problemene ikke blir for store. Mange av oss sliter som sagt med vanskelige følelser og tunge perioder i livet. Det er viktig å ikke skamme seg over at livet kan føles tungt. Åpenhet og å fokusere på normaliteten med det å oppleve problemer knyttet til psykisk helse er viktig og er med på å forhindre at problemene ikke utvikler seg (6). I den grad det er mulig er det lurt å tenke at det å kjenne på følelser og være inne i vanskelige perioder gjør deg sterkere og mer rustet til å møte voksenlivet. Og da er det også viktig å ikke stå alene med tanker og følelser.

Det å ha støtte i nettverket er helt sentralt, så ikke vær redd for å fortelle om problemene dine til noen du stoler på. Om du merker at aktivitetsnivået endrer seg opp eller ned, eller om følelsene dine endrer seg slik at du blir mer stresset og kanskje trist, må du ta dette på alvor. Det er viktig å kjenne etter om dette er kortvarig og forbigående, eller om det er noe du skal be om hjelp for. Snakk i tilfelle i første omgang med familie, venner og eventuelt medstudenter. Om du ikke har en slik relasjon at det er mulig å snakke med noen i det nære nettverket ditt finnes det vanligvis hjelp å få ved høgskolen eller universitetet der du studerer. Du kan ta kontakt med sosialtjenesten eller en studentprest i din studentsamskipnad. Det finnes også nettbaserte tjenester og hjelpetelefoner der du kan stille spørsmål, få svar eller bare snakke med noen.

Hva kan du selv gjøre for å håndtere problemet?
– Det er viktig at du selv kjenner etter hvordan du har det, reflekterer rundt hva du liker å gjøre og hvem som gir deg god energi når dere er sammen.
– Du kan snakke med noen du stoler på. Gjennom samtale kan dere sammen finne ut om du trenger profesjonell hjelp eller om det tiltak du selv kan gjøre.
– Hvilke aktiviteter som er bra for deg avhenger av hvilken person du er. Om det gir deg mer energi å lese en bok hjemme enn å dra på byen med venner så prioriter dette. Lær deg å sett grenser for deg selv, men husk at du ikke må isolere deg!
– Du kan snakke med familie og venner om dine problemer og spørre om hva de kan hjelpe med knyttet til dette.
– Alle høgskoler og universiteter skal være tilknyttet en sosial- og eller helsetjeneste. Ta kontakt med din studentsamskipnad for å få mer informasjon om disse tjenestene.

Hva kan du gjøre for å hjelpe andre?
– Om du merker at noen i nettverket ditt forandrer seg, ikke vær redd for å bry deg!
Spør hvordan de har det og tilby deg å være til hjelp ut fra det de tenker at de trenger.

Hovedpoenget med denne artikkelen er at det kan være utfordrende å snakke med andre om ting som føles vanskelig, men det er likevel veldig viktig å gjøre det. Ta kontakt med noen du stoler på når du kjenner at du har det vanskelig og bekymrer deg. Ikke vær redd for å si fra eller bry deg om de rundt deg. Det finnes mange steder på nettet som du kan benytte også om du ikke føler du har noen du kan snakke med. Gjør det som føles riktig for deg og husk at det er bedre å bry seg en gang for mye enn en gang for lite.

1) http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6336&MainContent_6263=6464:0:25,6337&List_6212=6218:0:25,6338:1:0:0:::0:0
2) Storrie, K., K. Ahern & A. Tuckett (2010). A systematic review: students with mental health problems—a growing problem. International journal of nursing practice, 16(1), 1-6.
3) Hunt, J. and D. Eisenberg (2010). Mental health problems and help-seeking behavior among college students. Journal of Adolescent Health, 46(1), 3-10.
4) Cook, L.J. (2007). Striving to help college students with mental health issues. Journal of psychosocial nursing and mental health services, 45(4), 40-44.
5) Gullslett, M., Kim, H. S. & Borg, M. (2014). Service users’ experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations. Scandinavian Psychologist, 1(2).
6) Brinkmann, S. (2015). Det diagnostiserte livet: økende sykeliggjøring i samfunnet. Akademika forlag.