Drikkepress

Skrevet av Stefan Volden (leder, Psynett) og Marthe Fosse (nestleder, Psynett) etter intervju med Tine Øverseth Blomfeldt (prosjektleder, «Lykkepromille»), Christine Holm Berntzen (prosjektleder, «Lykkepromille»), Ida Torkjellsdatter Storehaug (prosjektleder (vikar), «Lykkepromille») og Håkon Randgaard Mikaelsen (prosjektleder (vikar), «Lykkepromille»).

For mange er alkohol en sentral del av studenttilværelsen, da sosiale aktiviteter i studentmiljøene ofte forbindes med inntak av alkohol. Studentlivet er gjerne preget av en fleksibel hverdag med få faste rammer. Dette gir rom for et høyere alkoholinntak uten at det nødvendigvis får tydelige konsekvenser; det er tross alt lettere å møte opp bakfull på forelesning enn på jobb. I en undersøkelse gjennomført i fadderuken for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas, oppga en tredjedel at de var helt eller delvis enige i at de opplevde drikkepress (1). Drikkepress handler ikke nødvendigvis om at noen direkte presser en til å drikke mer, men heller at man føler seg indirekte presset gjennom forventningene til at det skal drikkes på enkelte av studentarrangementene. Mange vil hevde at årsaken til drikkepress og usunne alkoholvaner blant studenter starter allerede i fadderuken. Fadderuken er imidlertid ikke alene en hovedårsak til drikkepresset og de usunne alkoholvanene, men den kan være med å skape rammer for studentenes drikkekultur videre inn i studietiden.

Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (2) drikker 43 % av studentene på en måte som er forbundet med høy eller alvorlig risiko. Studien viser også at 57 % synes at det drikkes for mye i studentmiljøet, og 21 % har latt være å delta på et arrangement fordi det drikkes alkohol der. Samtidig viser også undersøkelsen at det finnes positive sider ved alkoholen, noe som prosjektet «Lykkepromille» har som utgangspunkt. Prosjektet har som mål å fokusere på den promillen hvor man opplever å være lettere til sinns og at samtalene flyter enklere, samtidig som man reduserer alkoholens negative virkninger. For de fleste vil dette være en promille på mellom 0.5 og 1.0, hvor nivået vil avhenge av faktorer som kjønn, vekt og individuell toleransegrense.

Hva kan jeg gjøre?
Utover å fokusere på lykkepromillen, kan studenter som ønsker å ta tak i sitt eget alkoholkonsum begynne med å reflektere rundt eget inntak. En fin start kan være å ta en test som indikerer hvorvidt alkoholkonsumet regnes som akseptabelt, risikofylt eller direkte skadelig. Du finner flere ulike tester på denne siden. Videre kan det være nyttig tenke over hvorfor man drikker. Er det for å oppnå en form for selvmedisinering fordi man sliter med noe, er det for å sjekke opp det samme eller motsatte kjønn, er det for å oppnå en pause fra eksamenslesingen dagen derpå, eller er det av helt andre grunner? Det kan være lurt å spørre seg selv om festing og alkohol har tatt over plassen til andre interesser eller hobbyer man tidligere fant glede i. Dersom du synes det er vanskelig å reflektere på egen hånd kan det være en idé å snakke med en venn. Et greit sted å begynne en slik samtale kan være litt lett prat rundt hva man foretrekker å drikke og hvor mye. Før selve festen kan man også lage klare regler og planer for hvor mye man selv ønsker å drikke. Eksempler på hvordan man kan redusere alkoholinntaket kan være å drikke annethvert glass med alkohol og noe alkoholfritt, som vann, en god juice, brus eller alkoholfri øl. I tillegg kan man erstatte vin eller øl med en vin med lavere prosent eller en lettøl. Et siste råd som mange allerede har tatt i bruk er å la bankkortet ligge hjemme og kun ha med en fast sum kontanter på byen.

Hva kan jeg som venn eller medstudent gjøre?
Å innse at man selv drikker for mye kan være vanskelig, og det kan hende at andre legger merke til det før en selv. Dette gjelder da nødvendigvis begge veier, og dersom man opplever at en venn eller medstudent drikker for mye kan det være lurt å ta det opp med ham eller henne. Temaet kan være vanskelig å ta opp, så et greit sted å begynne kan være en uformell samtale rundt egne preferanser og eget drikkemønster. Det er viktig at man ikke er dømmende eller konfronterende, men at man bruker åpne spørsmål. Deretter kan man forsøke å reflektere sammen rundt hvilken mengde alkohol som gir den beste følelsen på kvelden, og ikke minst dagen derpå. Forhåpentligvis vil en slik samtale kunne få din venn eller medstudent til selv å reflektere over sitt eget alkoholinntak.

Hva kan studentorganisasjoner og studentmiljøet gjøre?
Også for studentorganisasjoner kan det være nyttig å reflektere rundt og ha et bevisst forhold til drikkekulturen blant sine medlemmer. En god strategi kan være å lage egne kjøreregler for hvordan man ønsker at drikkekulturen skal være, hvor fokuset ligger på inkludering og mangfold, i stedet for kun de negative sidene ved alkoholen slik som risiko og skadevirkninger. Det å få noen strategier ned på papiret kan i seg selv ha en positiv effekt ved at man bevisstgjør organisasjonens medlemmer. For å oppnå best mulig resultat er det imidlertid viktig at medlemmene er sammen om denne prosessen, og sørger for at alle som deltar i diskusjonen føler seg hørt. For en organisasjon som ønsker å ta tak i egen drikkekultur, kan et annet råd være å ta fokuset vekk fra alkoholen ved å endre forventingene til situasjoner som ofte forbindes med alkoholkonsum. Dette kan eksempelvis gjøres ved å fokusere på de sosiale aspektene ved arrangementene heller enn drikkingen. Man kan også endre den konkrete situasjonen, ved for eksempel å bytte ut drikkeleker med quiz eller lagleker, slik at man automatisk endrer forventningene til hvor mye som skal drikkes.

Hvor kan jeg finne mer informasjon?
Om du ønsker mer informasjon om enten drikkepress eller alkohol generelt, kan du lese om dette på Studentsamskipnaden i Bergen sine nettsider (3). Her kan du også lese mer om hva lykkepromillen innebærer. Ønsker du å komme i direkte kontakt med studentrådgivere som har kunnskap og erfaring på feltet, kan du kontakte studentsamskipnaden tilknyttet ditt studiested. Du finner en liste over alle landets studentsamskipnader og deres tjenester på denne siden. Om du heller foretrekker å ta en internettbasert test som kan gi deg en indikasjon på om ditt alkoholkonsum er for høyt eller direkte skadelig, kan du besøke denne siden for en oversikt over flere relevante tester.

1) http://universitas.no/nyhet/60042/en-av-tre-foler-drikkepress
2) http://www.sib.no/no/raadgivning/lykkepromille/alkoholkultur-og-helse-1/SHoT2014_Rapport.pdf
3) http://www.sib.no/no/raadgivning/lykkepromille