Overgrep og voldtekt

Skrevet av Lisa Arntzen (sosionom, DIXI Ressurssenter).

Å bli presset til sex eller seksuelle handlinger mot din vilje er straffbart i Norge. Dersom du eller noen du kjenner har opplevd dette, håper vi at du leser videre.

Hva er seksuelle overgrep og voldtekt?
Seksuelle overgrep og/eller voldtekt er når en person truer, tvinger eller lokker en annen person til å delta i eller se på seksuell omgang, handling eller atferd. Dette kan blant annet innebære samleie, vaginalt, oralt eller analt, beføling, blotting eller å se eller delta i pornografisk materiale. Det finnes mange ulike definisjoner på seksuelle overgrep, men det brukes ofte som en fellesbetegnelse for ulike seksuelle handlinger en person blir tvunget til å delta i. Den som blir utsatt kan være barn eller voksen, kvinne eller mann. Overgriper kan også være både mann og kvinne.

I Norge er det straffbart å begå seksuelle overgrep og voldtekt. Hva som er straffbart og hvilken straff man kan få, er beskrevet i Straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser.

Hva bør du gjøre dersom du blir utsatt for overgrep?
DIXI anbefaler alle som har blitt utsatt for et seksuelt overgrep å oppsøke sitt lokale overgrepsmottak. Der kan du få medisinsk og psykososial oppfølging. Mottaket kan også hjelpe deg i kontakt med bistandsadvokat og politi, dersom du ønsker å anmelde overgrepet.

Dersom det er lenge siden overgrepet skjedde, kan du likevel anmelde nå. Alle som har vært utsatt for overgrep i Norge har rett til 3 timer gratis advokatbistand for å vurdere anmeldelse. Hos advokaten kan du legge frem saken, stille spørsmål og få en vurdering før du bestemmer deg for hva du skal gjøre videre. Ta gjerne kontakt med oss på DIXI, så vil vi hjelpe deg å komme i kontakt med en advokat.

De som har opplevd seksuelle overgrep reagerer ofte forskjellig. Det er viktig å huske på at ingen reaksjoner er unormale, men at det er naturlig å reagere etter en slik hendelse.

De vanligste etterreaksjonene er: (1)
– Angst og frykt
– Gjenopplevelser av det som skjedde
– Søvnforstyrrelser
– Selvbebreidelse og skyldfølelse
– Konsentrasjons- og hukommelsesvansker
– Økt irritasjon og sinne
– Problemer i samspillet med andre
– Vansker med nærhet og seksualitet
– Tristhet
– Økt behov for kontroll

Dersom du opplever vedvarende og ubehagelige etterreaksjoner, anbefaler vi at du oppsøker profesjonell hjelp. Hos fastlegen din kan du få henvisning til psykolog. Det er uansett lurt å fortelle noen du stoler på om det som har skjedd. Det kan for eksempel være familie, venner, kjæreste, en lærer eller andre du har tillit til. Det er viktig ikke å bære på vonde følelser alene, og det kan være godt å få støtte fra omgivelsene. Husk at det aldri er den utsattes skyld at overgrepet skjedde.

Generelle råd til deg som er utsatt
Først og fremst er det viktig at du forteller noen du har tillit til om det som har skjedd, slik at du slipper å sitte med vonde følelser og tanker alene. Den du forteller det til kan også være behjelpelig med å komme i kontakt med hjelpeapparatet, dersom du har behov for det. Det kan også være nyttig i en bearbeidingsprosess å skrive ned tanker og følelser omkring det som skjedde.

Det kan være lurt å forsøke å opprettholde vanlige rutiner og daglige gjøremål. På den måten minner du kroppen din på at livet fortsetter å gå videre, selv om det ikke er uvanlig å oppleve begrenset arbeidskapasitet i en periode.

Sørg for å få nok søvn, mat og hvile. Kroppen trenger energi for å bearbeide hendelsen.

Fysisk aktivitet kan også hjelpe. Det behøver ikke være hard trening, men enkel mosjon som for eksempel å gå en tur kan være godt både mentalt og fysisk.

Forsøk ikke å isolere deg fra omgivelsene. Sosiale aktiviteter og nærhet til mennesker rundt deg er også viktig i bearbeidingsprosessen. Unn deg gode og hyggelige opplevelser sammen med andre.

For noen utvikler etterreaksjonene seg og blir vedvarende. Noen utvikler depresjon, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), spiseforstyrrelser eller misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Hvis du opplever dette, er det svært viktig at du oppsøker profesjonell hjelp.

Generelle råd til omgivelsene
Dersom du kjenner noen som har opplevd seksuelle overgrep, kan du være en god hjelp og støtte. Mange utsatte er redde for ikke å bli trodd, eller for å få skylden for at overgrepet skjedde. Derfor er det viktig at du anerkjenner den utsattes opplevelse av det som har skjedd og at du tror på det den utsatte forteller. Vår erfaring tilsier at det å ha et godt nettverk rundt seg etter overgrep, er en stor styrke for den utsatte i bearbeidingsprosessen.

Som pårørende kan du for eksempel være behjelpelig med praktiske oppgaver, som daglige gjøremål eller å ta kontakt med hjelpeapparatet. En varm kopp te og en god prat over kjøkkenbordet kan også være til stor hjelp. Noen utsatte ønsker ikke å snakke om overgrepet, og det må være greit. Kanskje dere kan gå en tur sammen, dra på kino eller gjøre andre ting uten å snakke for mye om hendelsen. For noen er det nok bare å ha noen i nærheten og å vite at man har noen å prate med ved behov.

Det er ikke uvanlig at de som står den utsatte nær også får reaksjoner i etterkant av hendelsen. Man kan for eksempel bli sint, lei seg, frustrert eller få hevntanker. Det er viktig at du som pårørende også har noen å snakke med om dine reaksjoner, enten profesjonelle eller andre i omgangskretsen. Du kan ta kontakt med DIXI, som tilbyr gratis veiledning til pårørende. Det er viktig at du også tar vare på deg selv. Hvis du skal være en god støtteperson, trenger du overskudd og energi både til deg selv og den andre. Hevntanker er ikke farlige å ha, men man bør ikke handle på dem. Snakk om det og støtt heller den utsatte i å anmelde overgrepet.

Til kollegaer: Noen utsatte velger å være åpen på arbeidsplassen om at de har blitt utsatt for overgrep, men svært mange forteller det ikke til noen. Dersom en kollega betror seg til deg, eller du får vite om en slik hendelse via andre, er det viktig at du som kollega har forståelse for at arbeidskapasiteten og/eller konsentrasjonen til din kollega kan være nedsatt i en periode etter hendelsen. Den utsatte kan være redd for å bli mistrodd eller snakket bak ryggen på. Derfor er det viktig at arbeidskollegaer og ledelse takler dette på en profesjonell og støttende måte. Det er ledelsens ansvar å tilrettelegge, dersom det er behov for det. Det kan være behov for sykemelding en periode. Hvis dette er tilfelle, er det også viktig med omsorg og støttende ord for å gjøre det lettere å komme tilbake. For den utsatte kan arbeidsplassen være en viktig arena for å komme tilbake til normale rutiner. Dersom den utsatte er åpen om hendelsen, er det helt greit å spørre hvordan den utsatte ønsker at du skal forholde deg til det som har skjedd, og å tilby din støtte ved behov.

Til kjæresten: Den utsatte kan i etterkant av hendelsen oppleve vansker med nærhet og seksualitet. Det er viktig at du gir han/henne tid og rom til å gå fram i rolig tempo, og respekterer at du kanskje oftere blir avvist nå enn tidligere. Det kan være lurt å snakke sammen om de utfordringene dere møter, og at dere er åpne og ærlige overfor hverandre om tanker og følelser.

Til venner og familie: Å være pårørende til en som har opplevd seksuelle overgrep kan være utfordrende, men du spiller likevel en viktig rolle. Mange pårørende er redde for å si noe feil eller spørre for mye. Mange av de utsatte vi har snakket med, forteller at de gjerne skulle ønske omgivelsene oftere spurte hvordan de har det. Ettersom tiden går og akuttfasen er over, kan opplevelsen av ensomhet øke hos den utsatte. Da er det godt å ha en god venn som stiller opp over tid. Ta aktivt kontakt, vær tålmodig og vis respekt for ulike reaksjoner. Noen er åpne og ønsker å snakke, mens andre trenger tid. Foreslå gjerne sosiale aktiviteter, send en tekstmelding eller gi en klem – det varmer.

Hva skal du ikke gjøre eller si?
Det viktigste er ikke hva du sier, men at du er der med respekt, forståelse og støtte. Vær gjerne litt tilbakeholden med å gi råd, da dette kan oppleves som en belæring. Noen ganger er den beste hjelpen du kan gi, rett og slett å være tilstede.

Fraser du bør unngå: (1)
– Legg det bak deg og gå videre i livet.
– Jeg forstår hvordan du har det.
– Jeg vet hvordan du har det.
– Det kunne vært verre.
– Alt har en mening. Det er Guds vilje.
– Nå går det vel bedre.
– Tiden leger alle sår.

Kanskje du heller kan si: (1)
– Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan dette var for deg.
– Det er ikke mye jeg kan gjøre, men jeg kan lytte til deg og være der for deg om du ønsker det.
– Jeg kan forsøke å forstå hvordan du har det, men det er jo bare oppe i hodet.
– Jeg tenkte på hvor annerledes det må være nå etter at dette har skjedd.
– Jeg har hørt at det noen ganger blir verre etter en tid, ikke bedre, er det slik for deg også?
– Hvordan går det å arbeide når hodet ditt sikkert er fylt av tankene på det som skjedde?

Nyttige nettsider
– Ressurssenter for voldtektsutsatte og pårørende: http://www.dixi.no
– Oversikt over landets overgrepsmottak: http://uni.no/nb/uni-helse/nasjonalt-kompetansesenter-for-legevaktmedisin/overgrepsmottak/
– Politiet: https://www.politi.no
– Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: www.rvts.no
– Senter for Krisepsykologi: http://www.krisepsyk.no
– Rådgivningskontor for voldsofre: http://www.voldsoffererstatning.no
– Fellesskap mot seksuelle overgrep: http://www.fmso.no
– Nettbasert informasjonstjeneste for ungdom: http://www.ung.no
– Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte: 800 57 000
– Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

1) Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen